Nå er klarspråk blitt lovpålagt
Nå er det kun lov å skrive klart. Hvis ikke bryter du den nye språkloven. Det forteller klarspråk-ekspert Ragnhild Holmås.
Nå er det kun lov å skrive klart. Hvis ikke bryter du den nye språkloven. Det forteller klarspråk-ekspert Ragnhild Holmås.
ER POSITIV: Ragnhild Holmås er ekspert på tekst, og ønsker den nye språkloven velkommen. Foto: Videocation.no.
Den nye språkloven trådte i kraft 1. januar i år, og pålegger offentlig sektor å kommunisere tydelig med sitt publikum. Loven gjelder for alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organer.
Ragnhild Holmås er ekspert på tekst, og opplever stor suksess på Videocation med kurset “Skriv krystallklart – et kurs i klarspråk”. Holmås ønsker den nye språkloven velkommen.
– At klarspråk nå er nedfelt i loven, skaper bare vinnere. Vanlige folk vinner på å få forståelig informasjon, demokratiet vinner på å ha informerte borgere, og virksomheter vinner på å komme kjapt gjennom med budskap, sier Ragnhild Holmås.
Hun mener offentlig sektor vil spare flere hundre millioner kroner i året på å bruke klarspråk.
– Alle har noe å vinne på klarspråk. Offentlige instanser kan spare millioner av kroner de ellers ville brukt på å besvare telefoner fra deg og meg. Staten kaster bort 300 millioner kroner i året på å oppklare uklare tekster.
– Næringslivet kan tjene store penger på å bryte gjennom støyen med akkurat sitt salgspoeng. Og vi vil alle spare tid og irritasjon på å prøve å forstå kryptiske eposter fra Stian i IT.
– Da Statens vegvesen begynte med klarspråk for noen år siden, fikk de 40 prosent færre henvendelser å besvare. I tillegg sparte de over en million i året på porto på oppklarende brev. De anslo at 300.000 nordmenn sparte tid på at Vegvesenet innførte klarspråk – tid tilsvarende nitti uker, sier Holmås.
Holmås mener det er en positiv trend i offentlig og privat sektor, men at det fortsatt er en jobb å gjøre for å kommunisere tydeligere.
– Mye arbeid gjenstår, men jeg er optimist. Både det offentlige og næringslivet fikk en vekker for noen år siden, og mange har tatt grep. Men fortsatt skriver folk uforståelige, kronglete tekster over en lav sko.
– Jeg har mastergrad og jobber med språk, men må likevel stå i telefonkø for å få oppklart hva brevene jeg får, egentlig betyr. Jeg får grått hår av telefonkøer, sier Holmås oppgitt.
Hun mener klarspråk er en muskel man må trene opp, men at alle kan klare det.
– Klarspråk sparer alle for tid, penger og frustrasjoner. Alt går knirkefritt, så vi kan bruke tiden på det vi egentlig er her for. Livet er for kort til å brukes på å avkode Nav-brev og skattemeldinger, sier Holmås.
Ranja Tendal er redaktør i Videocation med ansvar for lovpålagte kurs. Hun mener den nye språkloven er viktig og gledelig for både bedrifter, organisasjoner og det offentlige.
– Plikten til bruk av klarspråk gjelder publikumsrettet informasjon og informasjon til enkeltpersoner, og omfatter både tekster og digitale tjenester.
– Det betyr at alle som jobber i det offentlige må forstå prinsippene for klarspråk, og alle som kommuniserer med innbyggere og bedrifter må kunne bruke klarspråk i arbeidet sitt.
– For mange kommuner og andre offentlige virksomheter krever nok det et kompetanseløft, sier Tendal.
Hun har selv lært mye av Ragnhild Holmås sitt kurs «Skriv krystallklart – et kurs i klarspråk».
– Dette kurset har vært populært lenge før språkloven kom. I kurset får du tipsene du trenger for å jobbe fram en engasjerende og treffende tekst. Du får kunnskap om de klassiske prinsippene for klarspråk, og konkrete eksempler som viser deg hva små grep kan gjøre med tekstene dine.
– Kurset er en perfekt start på klartekst-arbeidet for både offentlige virksomheter og andre som vil bruke mindre tid og penger på å rydde opp i misforståelser.
– Ragnhild er også en ekspert som gjør det gøy å lære! Og som vanlig, når du kan prinsippene er det bare trening og praktisering som gjelder, avslutter Ranja Tendal.