Bedrifter som investerer i kompetanseutvikling er mer lønnsomme

Bedrifter som investerer i systematisk opplæring er mer lønnsomme enn sine konkurrenter. Det viser en ny rapport om kompetanseutvikling i norsk næringsliv.

Bedrifter som investerer i kompetanseutvikling er mer lønnsomme
METODE OG MÅLING: - Norske virksomheter har folk som vil lære, men de trenger en metodikk som faktisk bringer læringen ut i hverdagen og gir målbare resultater, sier Håvard Helgesen i Videocation.

Skrevet av Henrik Ottersen

– De fleste bedrifter investerer i kurs, men ikke i læring, sier Håvard Helgesen.

Han er daglig leder i Videocation, som bistår over 200 norske bedrifter med opplæring som skaper målbare forretningsresultater.

– Problemet er ikke viljen til å satse på folk. Det er at opplæringen gjennomføres uten forankring, uten oppfølging og uten måling. Da forsvinner pengene uten at noe endrer seg, sier Helgesen.

Helgesen viser til resultatene fra «» - en omfattende kartlegging av kompetanseutfordringene norske virksomheter står overfor. Rapporten er utarbeidet av Truls Paulsen, som er Head of Research & Development i Videocation, og tidligere forsker ved SINTEF.

Rapporten kombinerer globale trender med norsk virkelighet, og er basert på forskning, en spørreundersøkelse blant 104 norske virksomheter og data fra over 200 bedriftskunder.


Lønnsomme bedrifter satser på kompetanse

I arbeidet med «Norsk kompetansekompass 2026» gikk Videocation gjennom offentlige regnskapsdata for 227 av sine egne kunder. Og funnene overrasket!

85 prosent av Videocations kunder hadde høyere totalrentabilitet enn bransjegjennomsnittet. Gjennomsnittstallet for Videocation-kundene var 17,6 prosent – mot 11,2 prosent for norsk næringsliv samlet, ifølge SSB.

– Vi visste at vi jobbet med ambisiøse virksomheter, men disse tallene gikk lenger enn vi hadde ventet. Selskaper som tar kompetanseutvikling på alvor, ser ut til å prestere vesentlig bedre enn sine bransjekolleger, sier Helgesen.

Han er nøye med å understreke at korrelasjon ikke er kausalitet – men ser på funnet som et sterkt signal.

– Det kan godt hende at lønnsomme bedrifter har mer å investere i kompetanse. Men forskningen støtter en toveis sammenheng: virksomheter som systematisk bygger kompetanse, vinner konkurransefordeler som er svært vanskelige å kopiere.

– Tall fra internasjonale metaanalyser viser at god kompetanseutvikling gir rundt 25 prosents forbedring i produktivitet og kvalitet, sier han.


Løsningen er riktig metodikk

Så hva skiller bedriftene som lykkes fra dem som ikke gjør det?

Ifølge Helgesen er svaret ikke størrelsen på budsjettene, men hvordan man bruker pengene man faktisk har.

– De beste bedriftene kobler kompetanseutvikling direkte til forretningsstrategi. De deler eierskap mellom HR og linjeledelse. De kartlegger kompetansegap systematisk fremfor å bestille kurs på magefølelse. Og de måler om læringen faktisk tas i bruk og gir resultater, sier Helgesen.

«Norsk kompetansekompass 2026» peker på fem kritiske dimensjoner som kjennetegner kompetanseutvikling som faktisk gir resultater på bunnlinjen:

  1. Strategisk forankring. Kompetanseutvikling må kobles direkte til virksomhetens overordnede strategi. Enhver større læringsinvestering må kunne besvare: Hvilken forretningsprioritet støtter dette? Hvilken kritisk evne bygger vi? Hvordan skal vi måle om vi lykkes?
  2. Delt eierskap. Ansvaret for kompetanseutvikling kan ikke ligge hos HR alene. Det må deles mellom HR og forretningsledelsen. HR bidrar med metode og struktur, linjeledere med forretningsforståelse og oppfølging i arbeidshverdagen.
  3. Systematisk kartlegging. Slutt å basere kompetanseutvikling på antakelser. Start med å definere hvilke evner som er kritiske for å realisere virksomhetens strategi, kartlegg faktisk kompetansenivå, og bruk gapet som beslutningsgrunnlag.
  4. Måling av effekt. Slutt å måle bare deltakelse og tilfredshet. Mål om læringen faktisk tas i bruk, om det forbedrer prestasjoner og bidrar til forretningsresultater.
  5. Læring i arbeidsflyten. Mesteparten av læring skjer gjennom erfaring og samhandling, ikke i klasserom. Design læring som skjer der arbeidet faktisk utføres, med systematisk oppfølging over tid.

GOD EFFEKT: Det er når leder- og kollegastøtte er på plass at medarbeidere og team tar i bruk nye ferdigheter. Disse to grepene øker effekten av bedriftsopplæringen med 40 prosent, fortalte Truls Paulsen under lanseringen av Norsk Kompetansekompass 2026. Foto: Fredrik Torsvik.
GOD EFFEKT: Det er når leder- og kollegastøtte er på plass at medarbeidere og team tar i bruk nye ferdigheter. Disse to grepene øker effekten av bedriftsopplæringen med 40 prosent, fortalte Truls Paulsen under lanseringen av Norsk Kompetansekompass 2026. Foto: Fredrik Torsvik.


Enkelt grep øker effekten med 40 prosent

En annen viktig faktor er relasjoner med leder og kolleger. Rapporten viser for eksempel at leder- og kollegastøtte øker effekten av opplæringen med over 40 prosent.

– Det handler ikke om å gjøre mer. Det handler om å gjøre det riktig. Norske virksomheter har folk som vil lære, men de trenger en metodikk som faktisk bringer læringen ut i hverdagen og gir målbare resultater.

- Med riktig metodikk og strategisk tilnærming kan effekten av opplæringen øke betydelig, slik at lønnsomme bedrifter blir enda mer lønnsomme, avslutter Håvard Helgesen.


Klar for opplæring som funker?

Over 200 norske virksomheter har valgt Videocation som sin kompetansepartner. Fordi vi leverer mer enn bare digitale kurs - vi leverer målbar forretningsverdi. Book en prat med oss.

.