Ny rapport: 80 prosent av all bedriftsopplæring er bortkastet

– 80 prosent av bedriftsopplæringen fører aldri til endring i jobbatferd. Det må vi gjøre noe med, sier Håvard Helgesen.

Han er daglig leder i Videocation, som står bak «Norsk kompetansekompass 2026» - en omfattende kartlegging av kompetanseutfordringene norske virksomheter står overfor.

- Det finnes overraskende lite norske data om kompetanseutvikling. Fagfeltet domineres av globale rapporter som ikke nødvendigvis treffer norsk virkelighet. Denne rapporten er basert på data om kompetanseutvikling i norsk arbeidsliv, og kombinerer norske surveydata, globale metastudier og faktiske brukerdata.

- Rapporten gir norske virksomheter et unikt beslutningsgrunnlag når det kommer til å jobbe riktig med kompetanseutvikling, sier Helgesen.

Kompetansegap gjør at opplæringen svikter

Årets rapport ble lansert på Rebel i Oslo 12. februar, hvor et titalls ledende bedrifter var til stede. Her fikk deltagerne høre at Norge har et kompetanseparadoks.

– På den ene siden er vi høyt utdannet og scorer som nummer 7 globalt i Coursera Skills Report. Vi er et lærevillig folk. Samtidig viser forskning synkende interesse for videreutdanning i Norge. Dette kan true konkurransefortrinnet vi har bygget opp sammenlignet med andre land, sier Helgesen.

Han peker på tall som viser at 62 prosent av norske virksomheter mangler folk, mens 60 prosent av bedriftene som prøver å rekruttere, ikke får tak i kompetansen de trenger.

– Det er umulig å rekruttere seg ut av denne utfordringen. Norske virksomheter er nødt til å utvikle ferdighetene til ansatte som de allerede har.

Så langt er alle enige. Men hva er problemet?

avdekker tre kritiske gap som systematisk undergraver kompetanseinvesteringer i norske virksomheter:

• Strategigapet: Bare 13 prosent har både strategisk forankring og måler effekt av kompetanseutvikling.
• Ledelsesgapet: Bare 3 av 10 ledere har tilstrekkelig digital forståelse til å lede en digital transformasjon.
• Målingsgapet: Bare 8 prosent måler forbedring i KPI-er etter opplæring.

Leder- og kollegastøtte avgjør om læring fungerer

Rapporten viser at organisatoriske forhold alene kan øke effekten av opplæring. To mekanismer peker seg spesielt ut:

• Lederstøtte: Når ledere aktivt følger opp ferdighetene som medarbeiderne lærer, øker prestasjonen med over 40 prosent. Det handler ikke om generell coaching, men om konkret støtte knyttet til det som faktisk er lært.
• Kollegastøtte: Når medarbeidere deler erfaringer med hverandre, senkes terskelen for å ta læring i bruk. Dette skaper både motivasjon og sosial forventning om anvendelse.

Helgesen mener det er viktig for bedrifter å benytte en metodikk som adresserer gapet mellom læring og anvendelse. Metodikken bør bygge på tre prinsipper som er enkle å gjennomføre i arbeidshverdagen: digitale kurs kombinert med kollegasamlinger og workshops, hvor resultatene måles basert på virksomhetens operative eller strategiske behov.

– Forskningen er tydelig: Formell opplæring fungerer når den kombineres med praktisk anvendelse og kollegastøtte. I en norsk kontekst med sterk samarbeidskultur er dette særlig effektivt, sier Helgesen.

Fem grep som faktisk virker

Så hva slags opplæring er det som faktisk fungerer?

Helgesen baserer seg på rapporten, forskning og erfaringer fra Videocations over 200 bedriftskunder når han gir fem kritiske kriterier som må ligge til grunn for å oppnå faktiske resultater:

1. Strategisk forankring – Kompetanseutvikling må kobles direkte til virksomhetens overordnede strategi. Enhver større læringsinvestering må kunne besvare: Hvilken forretningsprioritet støtter dette? Hvilken kritisk evne bygger vi? Hvordan skal vi måle om vi lykkes?

2. Delt eierskap – Ansvaret for kompetanseutvikling kan ikke ligge hos HR alene. Det må deles mellom HR og forretningsledelsen. HR bidrar med metode og struktur, linjeledere med forretningsforståelse og oppfølging i arbeidshverdagen.

3. Systematisk kartlegging – Slutt å basere kompetanseutvikling på antakelser. Start med å definere hvilke evner som er kritiske for å realisere virksomhetens strategi, kartlegg faktisk kompetansenivå, og bruk gapet som beslutningsgrunnlag.

4. Måling av effekt – Slutt å måle bare deltakelse og tilfredshet. Mål om læringen faktisk tas i bruk, om det forbedrer prestasjoner og bidrar til forretningsresultater.

5. Læring i arbeidsflyten – Mesteparten av læring skjer gjennom erfaring og samhandling, ikke i klasserom. Design læring som skjer der arbeidet faktisk utføres, med systematisk oppfølging over tid.

Investering som skal lønne seg

For Helgesen handler «Norsk kompetansekompass 2026» om å gi virksomheter verktøyene de trenger for å gjennomføre kompetanseutvikling på en god måte.

– Opplæring er utfordrende. Selv når bedriften vet hva den skal gjøre. Derfor er det et gap mellom beste praksis og faktisk praksis. Men det er gode nyheter for de bedriftene som får det til. Da bygger du konkurransekraft som er vanskelig å kopiere.

Han understreker at dette ikke handler om å gjøre mer, men om å gjøre det riktig.

– Løsningen er å utvikle de menneskene vi allerede har. Men hvordan gjør vi det effektivt? Hvordan sikrer vi at kompetanseutvikling faktisk fører til endret atferd og bedre resultater? Det er det “Norsk kompetansekompass” svarer på, avslutter Håvard Helgesen.

Om «Norsk kompetansekompass 2026»:

• Kombinerer globale trender med norsk virkelighet
• Basert på forskning, survey med 104 norske virksomheter og data fra over 200 bedriftskunder
• Identifiserer tre kritiske gap: strategigap, ledelsesgap og målingsgap
• Gir konkrete løsninger tilpasset norsk arbeidskultur
• Rapporten er gratis og tilgjengelig på Videocations hjemmeside.